Med barn på tur

Min konemor Marianne, satte seg ned og ble inspirert til å finne på enkle ting sammen med mann og barna i sommerferien. Sommeren vi har lagt bak oss var enkel, ikke nødvendigvis kostbar, men vi sitter igjen med uvurdelige inntrykk og en erfaring eller to rikere. Det å ha med seg barn fra 5 år og opp til 16 år på telttur burde vært en stor utfordring, på en øy i Telmark og i nærmiljøet faktisk.

Å ha med seg barn på tur er ikke alltid like lett. Problemet kan være bekymrede mødre som ser farer over alt, unger som frykter livet uten nettilgang eller ungdom som helst ikke vil være med foreldrene så tett over tid. Så hvordan klare å snu om på det? Hvordan få til den perfekte turen i sommerferien for store og små? Et fasitsvar er kanskje ikke så lett å finne, men etter sommerens erfaringer så har jeg lært meg et par ting som gjorde turen fin for både store og små hos oss.

Vi hadde en magisk sommer hvor teltlivet og fisketurer fristet for oss voksne. Ungene fikk egentlig ikke valget om å bli med eller ikke. Ut på tur, det skulle vi! Far, mor og tre barn i alderen fem til seksten. Vi pakka bilen full (måtte ha flere turer faktisk), fikk båten på vannet og retta nesa mot den hemmelige øya vår. Far i huset hadde vært her flere ganger før, men helst på vinterstid. Så det skulle bli spennende å se hvordan leiren fungerte med sommer, sol og tidenes varme. Som den overbeskyttende mor jeg er, så har alltid telting med barn i nærheten av vann vært en frykt. Ikke at jeg tror at det egentlig skal skje noe, men allikevel ligger det en underliggende frykt hvor ungene skulle våkne om natta og vandre ut uten at jeg hørte det. Løsningen ble å ta med seg lavvoen og en gapahuk. Gapahuken ble satt opp inne i lavvoen sånn at de to minste fikk sitt eget rom, og etter noen dager sammen i lavvoen ble lavvo og gapahuk byttet ut med mindre telt for alle sammen. De minste fikk sitt eget telt, og fikk kjenne på mestringsfølelsen ved å sove alene (med oss rett ved siden av). Eldstemann hadde med sitt eget telt sånn at han fikk fred når han trengte det. Kort fortalt; det funka, og mor kunne senke skuldrene og slappe av.

På øya var det idyll, men også noen små plager. Flekkefluer! For de som ikke vet hva flekkefluer er så kan jeg fortelle at det er fluer i kleggfamilen med flekker på vingene, de er innmari innpåslitne, biter, suger blod og etterlater noen stikk som til tider hovner opp til det ekstreme. Du kan velge å irritere deg grønn over de, eller gjøre som oss; se hvor mange flekkefluer vi kunne slå i hjel i løpet av en dag. Vi kom til godt over hundre… Den andre løsningen var å være i vannet, noe som absolutt ikke var et problem. Vi hadde pakka med oss dykkerbriller og svømmeføtter, vannet var varmt og klart og fluene forsvant, for en stund ihvertfall.

Vi hadde som sagt pakka med oss alt for mye, men ingenting føltes unødvendig. Frykten for å ikke ha tilgang til noe nett, filmer, spill osv. kunne vi voksne ha valgt å overhøre, men her skulle vi jo ha en koselig familieferie, så noen kompromisser ble forhandlet fram. Løsningen ble å ta med iPaden, laste ned noen filmer som kunne passe for alle på forhånd og ha et par ladebanker i reserve. Til vår store overraskelse så ble ikke iPaden tatt fram før det nærmet seg kvelden, og ungene koste seg med film i hengekøya før leggetid. Når jeg er inne på det, så kan jeg si at hengekøye må være noe av det lureste kjøpet noensinne. Hengekøya ble bestilt på en billig nettside, så forventningene var ikke akkurat skyhøye. Men jaggu var den god, med myggnetting og greier. Og jammen blomstret ikke søskenkjærligheten et lite sekund hver kveld når roen senket seg, soveposen ble lagt i hengekøya og filmen surret mens de spiste godteri. Som alle vet så varer ikke batterier for alltid, så da både iPaden og ladebankene var tomme måtte fantasien brukes. Kortstokken kom fram og både kabal og krig ble den nye kveldsaktiviteten.

Du er ikke i denne familien uten å like fisking og konkurranser. Med den varmen vi hadde så var det uaktuelt å reise ut og fiske midt på dagen, men da kvelden kom så måtte vi selvfølgelig ut og prøve fiskelykken. Konkurransen gikk både ut på å finne den kroken du kunne få flest fisk på og hvem som fikk den største fisken. De som ikke fisket var på lag med de som hadde snøret uti. Om det er sunt for helsa med konkurranser kan vel diskuteres, men spennende var det. Og fisketurene resulterte i både små fisk, store fisk og ingen fisk.

Å ha med seg barn på tur er ikke alltid like lett. Eldstemann fikk nok etter et par dager, så han fikk reise hjem. De to andre hadde fremdeles ikke noe valg; de måtte være med til vi sa at vi skulle hjem. Men det gikk overraskende bra. Den bekymrede mora lærte i løpet av alle de dagene ute i det fri at det hjelper å senke skuldrene og la ungene finne tilbake til fantasien når de kjeder seg. For oss ble dette den perfekte sommerferien for store og for små, og til neste sommer… Da skal vi tilbake og gjøre det samme en gang til. Og hvem vet.. Kanskje den overnervøse mora klarer å overvinne frykten for å la barna sove ute om vinteren også.

Marianne S Lien

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *