|
|
Oppgåtte stier, merkede løyper, titalls med bålplasser og halvhjertede forsøk på vedhogst blir like stygge sår i naturen som sårene etter traktorer, hogstmaskiner, beltevogner og snøscootere. Nettopp slike vederstyggeligheter vi friluftsfolk er så dyktige til å forbanne.
Urørt, utemmet natur er det vi helst vil oppleve. De få gangene det kan være nødvendig å tilrettelegge, skal du være klar over at det er dyrt — svært dyrt. Både i arbeidstid og penger. I tillegg koster det å vedlikeholde. Terskelen for temming av vill natur har vært alt for lav fram til nå. Det er slutt på de tider da det var tilstrekkelig å male en rød T på trestammer og stener. Nå bør merking av stier følges av klopplegging, bålplasser, vedlagte informasjonstavler og rasteplasser med egne vedskjul. Slikt er dyrt å opprette og å drive.
Dersom du legger alle stiene som Den Norske Turistforening — DNT — har merket etter hverandre, blir det en sti som når fra Norge til Kina. Legger du til alle stiene som andre enn DNT har merket, kommer du deg sikkert tilbake fra Kina også!
Merkede stier virker kanaliserende på ferdselen, og skaper stygge sår hvis det ikke samtidig med merkingen gjøres omfattende og kostbar tilrettelegging.
Den rimeligste og mest verdifulle naturen, er den vi klarer å beholde fri. Natur uten merkede stier, veier, hyttenett, rasteplasser, arr i skogbunnen etter bål og alt annet som vitner om at det har vært mennesker her før. Målet vårt bør være at vi i fremtiden kan tilby barna våre natur hvor det ikke er noe som tyder på at det har vært noen der før dem.
|
