Årliåsen -Mer fiasko enn suksess
23 Mars 2009 16:40

Skrevet av: Robert Lien

Turkameratene Lien, Holm og denne gang Easy hadde store forhåpninger om en tur til Korphaug og isfiske på flere attraktive islagte vann på Årliåsen. Denne drømmeturen gikk i vasken pga tung og dyp snø og sykdom, men tur ble det.

Foran turen: Det nærmer seg

Med stor optimisme på isfisket, og en bekymret initsiativtaker med en litt for sår hals til å dra avgårde på tur, kom vi oss altfor seint avgårde på vår planlagte tur til Årliåsen. Været var fenomenalt med sol fra klar himmel og gradestokken viste såvidt minusgrader i skyggen.

Vi pakket som alltid pulkene fulle av ting man strengt tatt ikke trenger å ta med seg på tur. I farta kan jeg nevne at vi hadde en buesag hver og en øks hver. Det begrenser seg liksom å mye man kan få gjort med kun to hender. Uansett, ivrige dro vi avgårde ved 16.00 tida som var godt over klokkeslettet som var planlagt.
Vi skjønte raskt at det bratte terenget og den stadig bløtere og dypere snøen kunne skape problemer. Melkesyra surkla i beina etter to timers gange i sakte tempo, og toppen virket fjernere og fjernere etterhvert som mørke kom sigende på.

Vi fant ut at vi skulle raste og orientere oss med GPS'en. Der fant vi ut at vi hadde ca 1 KM igjen å gå, men mørket hadde allerede blitt ett problem og vi begynte heller å leite etter en egnet leirplass i terrenget.
Med gode hodelykter og med god hjelp fra en klar og stor måne fant vi en perfekt leirplass med mye nedfallstrær og tørrfuru.
Oppe på ett platå der vi hadde 100 meters sikt ned i dalføre, gravde vi leirgrop, satt opp teltet og fyrte opp kaffebålet. Dette ønsket jeg å forevige med kamera, og tok til å leite frem kamera som faktisk var sporløst borte. Kamera var med på tur, for jeg hadde tatt flere bilder på vei opp, men hadde tydeligvis mistet det på veien. Uflaks.
Etterhvert som kvelden kom sigende på begynte undertegnede å fryse, ikke av kulde, men merket fort at feberen hadde satt seg i kroppen. Uflaks. Vi forsøkte egen medisinering av de heller edlere dråpene fra cognac, og det holdt sykdommen heldigvis litt på avstand. Ihvertfall for noen timer.
Tidlig dagen etter hadde Holmer'n og Easy stått opp og fyrt bål og sanket en god del ved da jeg verkende i kroppen kom meg ut av soveposen hostende og harkende. Formen var rett og slett på bånn, men jeg bestemte meg for ikke å gi opp. Jeg kokte opp vann og lagde meg en kruttsterk kopp kaffe og kastet i meg paracet og ibux, i håp om å komme til hektene.
Formen blei noe bedre, men vi bestemte oss for å ikke fortsette turen noe lenger opp i terrenget, men at vi heller blei igjen for å sanke ved til bålet på denne fine leirplassen for kosens skyld.
Formen bedret seg utover dagen og vi koste oss med cognac og kaffe og lo av nok en mislykket tur opp på Korphaug og Heddersvatn. Vi bestemte oss der og da for at turen skulle gjentas på sommerstid, og at vi da måtte krysse fingrene for at hellet var med oss da.
-Hviler det kanskje en forbannelse over Korphaugområdet spurte vi hverandre, da vi i cognacrus så på kartet med hodelykter og lo høylydt over alle disse okkulte og overnaturlige stedsnavnene i området som hadde fåt navnene Vetterdalen, Svarteli og Huldrenatten. Uansett, fint hadde vi det på platået i strålende vær, klare netter, mye tilgjengelig ved og bålkos, sånn som turlivet skal være.


Ikke glem å komme med bidrag til våre nettsider. Det gjør sidene mer levende og oppdatert.

Alle turartikler og bilder kan sendes til robert@villmarkslivet.com